Selvomsorg går helt enkelt ut på å behandle seg selv som man ville behandlet en god venn.
Det burde da være enkelt nok, å være grei med seg selv, støtte seg selv og heie på seg selv som man ville gjort med en venn? Dessverre er det mange av oss som ikke er gode på dette, spesielt når vi opplever at vi ikke presterer, får til det vi vil, gjør en feil eller ikke strekker til. I stedet kritiser vi oss selv.
Når man er selvkritisk kan man si ganske fæle ting til seg selv eller tenke stygt om seg selv: "Jeg er dum, skjønner ingenting, teit, udugelig, tjukk, stygg" eller "Jeg er ikke verdt å bruke tid på". Det er heller ikke uvanlig å snakke seg selv ned og si ting til seg selv som f.eks. "Det får jeg ikke til, jeg er helt håpløs, jeg hater meg selv, jeg ser ikke ut" eller "meg er det ingen som liker". Noen sier også "du" om deg selv: "Du er en idiot!", "Du er stygg", "Du er dum" eller "Du er rar". Å si noe lignende til en venn eller en man bryr seg ville for de fleste være helt utenkelig.
Er man mye selvkritisk kan det gå utover hvordan man det med seg selv; selvfølelsen, selvbildet og selvtilliten.
Er du slem mot deg selv? I terapi kan du bli mer bevisst hvordan du tenker om seg selv og hvordan du snakker til deg selv. Å bli klar over dette er helt nødvendig for å kunne gjøre noe med det. For hvem vil vel egentlig behandle seg selv på den måten?
De fleste av oss har evnen til omsorg. De fleste av oss vet hva som skal til for å være en god venn. I terapi kan en jobbe med å utvikle omsorg for seg selv. Det finnes verktøy om metoder som kan være nyttig når man skal lære hvordan å behandle seg selv med mer vennlighet og empati.
Ã… bli venn med seg selv, det er godt det!