Når kroppen blir et prosjekt

Vi foreldre er de første som ser barna våre, virkelig ser dem. Vi smiler til dem, trøster dem, hjelper dem å forstå hvem de er. Men etter hvert kommer nye blikk til: mobilkameraet, feeden, vennene, influenserne. Og sakte, som oftest umerkelig, kan kroppen begynne å føles som noe man må fikse på, heller enn noe man bare får lov til å leve i.

Mellom beundring og sammenligning

For mange ungdommer skjer mye av livet på sosiale medier. Det er der de ser vennene sine, henter inspirasjon, sammenligner seg, og blir sammenlignet. Feeden blir som et galleri av andres “beste øyeblikk”, og selv om de vet at det er redigert, føles det likevel ekte i kroppen.

Mange forteller at de både beundrer og irriterer seg over dem de følger. De vet at bildene er filtrert, at huden er glattet ut, og at vinklene er nøye valgt. Men likevel, etter en stund med scrolling, kan det snike seg inn en følelse av å være litt mindre pen, litt mindre trent, litt mindre vellykket.

Og det gjelder ikke bare jentene. Flere gutter kjenner også på kroppspress, men i en annen form. For dem handler det kanskje om muskler, høyde, hårfeste eller å ha “riktig” stil. De fleste sier det ikke høyt, men mange ser, sammenligner, og kjenner det på kroppen.

Når kroppen blir en målestokk

For mange ungdommer blir kroppen etter hvert en slags målestokk: Et tegn på om de har kontroll, om de hører til, om de er “bra nok”. Og i en alder der alt er i endring, kan dette bli et umulig prosjekt.

Som foreldre får vi fort lyst til å rydde opp. “Du vet jo at det er filter.” “Du er jo fin som du er.” Men ofte hjelper ikke fakta. For det handler ikke om hva de vet. Det handler om hva de kjenner.

💛 Hva kan vi som foreldre gjøre

• Snakk om sosiale medier – uten pekefinger.

  Spør hvordan det føles å scrolle, ikke bare hvor mye tid de bruker. Kanskje er det både fint og vondt på samme tid. Bare det å sette ord på det, kan dempe presset.

• Del litt av deg selv.

  Fortell om ganger du selv har kjent deg utilstrekkelig. Ikke som en forelesning, men som et lite glimt av at vi alle har våre usikre sider. Det gjør det tryggere å være ærlig.

• Kommenter opplevelse – ikke utseende.

  I stedet for “så fin du er i dag”, prøv: “Du virker trygg i deg selv i dag.” “Du ser ut som du har det godt.” “Du gløder når du har gjort noe du liker.” Det hjelper ungdommen å merke kroppen som et sted de bor i, ikke et prosjekt de må forbedre.

• Utvid hvem de sammenligner seg med.

  Ungdom som bare speiler seg i glansbilder får et snevert bilde av hva som teller. Snakk om mennesker som inspirerer på andre måter – humor, kreativitet, mot, omtanke. Når verdien flyttes fra utseende til handling og væremåte, blir det lettere å puste.

Et tryggere speil

Kroppen til ungdommen din er ikke bare muskler, hud og form. Den er full av følelser, forandringer og forsøk på å finne seg selv. De trenger ikke at vi forklarer alt, de trenger at vi tåler det, og at vi ser dem med et blikk som sier: Du er mer enn det du viser frem. Du er nok, akkurat her.

Vi kan ikke ta bort alle bildene og sammenligningene. Men vi kan være et tryggere speil. Et sted der de kan lande litt, uten filter, uten krav, og uten å måtte prestere for å bli likt. 💛