Det er helt vanlig å bekymre seg. Studier viser at 8 av 10 bekymrer seg for noe (stort eller lite) i løpet av en dag. En bekymringsfri hverdag er med andre ord ikke normalt og kanskje heller ikke ønskelig. For det ville i praksis bety at vi forholdt oss ganske likegyldige til det meste, at vi ikke brydde oss og ikke var redde for å miste eller mislykkes i noe.
Likevel, bekymringer i seg selv hjelper ikke. Bekymringer oppleves gjerne som en strøm av negative tanker som man bare vil finne en løsing på slik at man ikke lenger trenger å bekymre seg. Bekymringer skaper ofte negative ideer om det som skal skje i fremtiden og kan føre til anspenthet, uro, engstelse, frykt og til og med panikk. Bekymringer er energikrevende og nyttige bare hvis de fører til en handling som hjelper oss med å løse problemet (eller hjelper oss å forholde oss mer realistisk til problemet - ikke alle problemer har en løsning!).
Utfordringen for oss mennesker er å få til å bekymre oss sånn passe, slik at bekymringene blir en støtte og hjelp til å løse problemer og utfordringer, ikke et problem for oss.
Bekymrer du deg mye? Kan bekymringene kjennes intense? Oppleves de som et problem for deg elle noen rundt deg? Hvis du bekymrer deg så mye at det går ut over hvordan du har det eller at går ut over noen rundt deg (kjæreste, partner, barn, venner, kollegaer, naboer osv), da er det kanskje på tide å få hjelp.
I gestaltterapi kan du få hjelp til å se på og snakke om det som bekymrer deg. Det vil kunne åpne for å se nye perspektiver og løsninger. Det finnes nyttige verktøy og metoder for å håndtere tanker og følelser som oppstår ved bekymring.
Å bli bevisst hvordan og hvor ofte du bekymrer deg, hvordan du tenker, hva som skjer i kroppen og med følelse kan hjelpe deg i å håndtere ubehaget som knyttes til bekymringene. Det er ikke alltid du får gjort noe med problemet, men hvordan du forholder deg til problemet – det kan du gjøre noe med.
Foto av EKATERINA BOLOVTSOVA fra Pexels
Comments