Mange opplever perioder i livet hvor en kan kjenne seg trist, tung, lei seg, nedfor eller flat over tid. Kanskje sitter tårene løst og man lurer på hvorfor man gråter «hele tiden». Kanskje kjenner man seg aldri glad lenger, har så mange negative tanker og spør seg selv, er jeg deprimert?
Fagfolk skiller ofte mellom å være trist og å være deprimert. Å være trist kan være en helt normal reaksjon på en krevende situasjon. Tristhet er ofte knyttet til opplevelse av tap eller vanskelige situasjoner som man har problemer med å håndtere. Kanskje har du mistet jobben, en som står deg nær, helsen din eller muligheter og valg som du ikke lenger har. Kanskje kjenner du deg ensom l i disse Korona-tider. Tristheten regnes for å være en forbigående følelse. Det betyr ikke at den ikke kan være langvarig, men at du vil kunne le innimellom og glemme tristheten i visse situasjoner.
Hvis du i en lang periode har vært lei deg, kjent deg nedfor mesteparten av tiden, kanskje uten at du er helt klar over hvorfor, kan det være et tegn på du er deprimert.
Er vi triste vet vi ofte hvorfor vi er triste. Med en depresjon kan det være uklart for oss hvorfor vi kjenner oss så nedfor. Vi kan slite med energinivået, motivasjonen og selvbildet uten at vi skjønner hva problemet er.
Det finnes noen typiske tegn på depresjon:
Du kan kjenne deg sliten eller utmattet og nedstemt "hele tiden".
Du har mange negative tanker og kan være veldig selvkritisk.
Søvnproblemer er vanlig. Du kan slite med å sovne, sover dårlig, våkner ofte eller det kan kjennes umulig å stå opp om morgningen.
Du kjenner på håpløshet og følelsen av å ikke fungere som "normalt".
Problemer med konsentrasjon og hukommelse er ikke unormalt.
Du kan også oppleve "uforklarlige" smerter i kroppen, slite med hodepine eller mye vont i magen.
Depresjon er ganske vanlig. Man regner med at minst 1 av 6 vil trenge behandling for depresjon i løpet av et liv. Det er forskjell på å ha en mild, moderat og alvorlig depresjon. Ved en mild depresjon vil en kunne kjenne på en eller flere av tegnene over, men fungerer i hverdagen. Kanskje får man til å stå opp om morgningen, klarer å stå i jobb, men orker kanskje ikke å gjøre alt man har gjort før. Kanskje isolerer man seg mer, tenker på fremtiden som dyster og kjenner lite glede ved aktiviteter som før kjentes fint. En alvorlig depresjon vil gå ut over funksjonsevnen som betyr at man vil ha problemer med å fungere som normalt i hverdagen. Kanskje kommer man seg ikke ut av sengen om morgningen. Enkle oppgaver i huset som å rydde og lage mat kjennes uoverkommelige. Selv det å dusje kan kjennes for tungt. Da er det ikke uvanlig å isolere seg mer og mer og jobb, studier, familie og venner vil kanskje måtte settes på vent for en periode.
Kjenner du deg mye trist eller lurer på om du er deprimert? Føler du at du står fast i dette og ikke helt hva du kan gjøre med det? Det er hjelp å få! Men en må tørre å snakke med noen om det. Det kan være en venn, familie, en kollega, fastlegen, en psykolog eller en terapeut. Når vi setter ord på tanker og følelser er det lettere å håndtere, sortere og bearbeide dem. Når vi snakker om hvordan vi har det kan vi få støtte og empati eller oppmuntring til å søke hjelp. Og, når vi deler og er åpne må vi ikke bære på alt det vonde alene.
Snakk om hvordan du har det! Det kan hjelpe.
Foto av Alexandr Podvalny fra Pexels
Comments